Laktose

Laktoseintoleranse

Laktose er et annet navn for melkesukker, altså karbohydrater fra kumelk og andre pattedyr. Også morsmelk inneholder store mengder laktose, noe som bidrar til at melka smaker søtt og at biotilgjengeligheten av mineraler og sporstoffer i melka blir høy. Nesten alle spedbarn og småbarn tåler godt laktose.

Hos individer med laktoseintoleranse er nivået av laktase så lavt at kun en liten del av laktosen tas opp fra tynntarmen. Ufordøyd laktose vil da passere videre til tykktarmen, der en del vil fermenteres av bakteriefloraen.

Når bakteriene ”spiser” laktose dannes det gass, og det er dette som er årsaken til at personer med laktoseintoleranse kan få luftsmerter når de inntar mye laktose.

Egg

Eggallergi

Eggallergi er allergi mot proteiner som finnes i egg, både i hviten og plommen. De mest følsomme kan reagere på små rester på tallerken eller bestikk.

Selv små mengder av luftbårne proteiner av egg kan gi ubehag hos eggallergikere. Personer som er svært følsomme overfor egg vil kunne reagere når det tilberedes mat med egg.

Symptomene er kløe i munnen, hevelse i svelg, leppe, blemmer i munnen, elveblest (urtikaria og kontakturtikaria), øyesymptomer, luftveissymptomer, astma, magesmerter, kvalme, oppkast, diaré, rhinitt (rennende øyne og nese).

Melk

Melkeallergi

Kumelksallergi er den vanligste typen allergi hos småbarn. Den innebærer at immunforsvaret reagerer på proteiner eller peptider (deler av proteiner) i melka.

Vanlige symptomer er eksem, elveblest, oppkast eller diaré.

Gluten

Cøliaki og hveteallergi

Gluten er en gruppe proteiner som finnes i hvete, spelt, rug og bygg. Glutenproteinene danner lommer med luft i en gjærdeig, slik at deigen hever seg godt. Gluten gjør også at deigen blir smidig og lett å jobbe med.

Enkelte barn og voksne blir syke av å spise hvete og andre glutenholdige kornsorter. Årsaken kan være cøliaki eller hveteallergi/ -intoleranse.

Cøliaki og ulike former for hveteproteinallergi behandles begge med glutenfri kost, med andre ord eliminasjon av hvete, rug, bygg, spelt og vanlig havre.

Fisk

Fisk og skalldyr

Ved allergi mot fisk er det et protein som finnes i fiskekjøttet til de fleste fiskeslag man reagerer på. Omtrent halvparten av alle fiskeallergikere reagerer på all slags fisk.

Vanlige symptomer er kløe i munnen, hevelse i svelg og/eller leppe, blemmer i munnen, elveblest (urtikaria og kontakturtikaria), øyesymptomer, luftveissymptomer, astma, magesmerter, kvalme, oppkast, diaré, rhinitt (rennende øyne og nese).

Fisk er en viktig kilde til Omega 3 fettsyrer, vitamin D, selen og jod. Tran gir både vitamin D og flerumettet fett, og anbefales i utgangspunktet til alle. Norskprodusert tran inneholder ikke målbare mengder fiskeprotein og fører derfor ikke til allergi.

Nøtter

Nøtter

Ordet nøtt brukes om frukter eller frø som kan være svært ulike botanisk sett. Slektskapet mellom de forskjellige artene av nøtter, frø og belgfrukter er ikke så nært at en person som reagerer på én type nøtter automatisk reagerer på andre typer nøtter eller frø.

De vanligste reaksjonene ved allergi mot nøtter, frø eller belgfrukter er kløe eller nummenhet i munn og svelg, og noen ganger hevelser. Ved kryssreaksjoner mellom pollen og mat er det også vanlig med rennende nese og øyne. Andre symptomer er eksemutbrudd, elveblest, magesmerter og noen ganger oppkast.

Enkelte personer kan få kraftige, livstruende reaksjoner av å spise det de ikke tåler, for eksempel nøtter eller peanøtter. Selv ørsmå mengder nøtter eller peanøtter kan føre til kraftige reaksjoner hos dem som er mest sensitive. Det er imidlertid viktig å være klar over at dette heldigvis gjelder få personer.