Hiphop-huer

I 1984 kom hiphopen til Norge. Filmen Beat Streat sørget for en skokk av nyfrelste kids som prøvde seg på grafitti-streker, akrobatisk dansing, den nye rare snakke-synginga og frekk skraping med vinylplater. Hver minste bygd hadde det året et par hiphopere som danset electric boogie etter VGs gjennomillustrerte sommerkurs. De ble jevnt over sett på som ganske snåle folk med stygge klær.

Ikke sært lenger

Etter den store dilla i -84 ble hiphopen som en subkultur i hovedstaden å regne (selv om vi aldri kommer til å glemme klassekameraten på bygdeskolen som barberte "ICE" i bakhodet, som en hyllest til det som antakelig må være tidenes verste artist: "hiphoperen" Vanilla Ice).

Pretty fly for a white guy: Øyvind Holen forteller om hiphop i Store Studio mandag 6. september. (Foto: Spartacus forlag)

De siste årene har det imidlertid blitt temmelig vanskelig å se på seg selv som sær og eksklusiv hvis du digger hiphop: Musikken dominerer hitlistene (danseband gir ut hip hop-remikser av låtene sine - o gru!), og klesmote og hiphop-kulturens trender har blitt omfavnet av alle fra 14-åringen på Vinstra til tanta di på Byåsen.

Hva skjedde på de 20 årene som har gått siden hiphopen kom til landet?

Vi trenger svar!

Øyvind Holen er mannen som skal hjelpe oss med å svare på dette i Store Studio mandag 6. september. Holen er musikkjournalist og har slitt gangene i Klassekampen, Dagsavisen, Morgenbladet og Aftenposten.

Hiphop har alltid vært Øyvind Holens musikalske hjertebarn, men skribenten fikk liksom aldri helt dreisen på verken grafitti, rapping, break dance eller dj-virksomhet, så han endte opp med å skildre hiphop i stedet for å utøve den. Siden midten av nittitallet har han produsert utallige spaltemillimetre om hiphop.

Nå gjør han opp status med boka "Hiphop-hoder - fra Beat Street til bygde-rap", som har fått gode kritikker fra nær sagt alle hold.

Gatas Parlament mener ganske mye om krig og fred og politikk og sånn. Mandag snakker og spiller de i Store Studio. (Foto: NRK)

Hetsa kronprinsen

Vi får også besøk av de ganske frekke og freidige og særs engasjerte guttene i Gatas Parlament. De ble for alvor kjent for allmennheten den gang de ropte "Fuck kronprinsen!" fra scenekanten mens vår musikalsk frigjorte arveprins befant seg i salen.

Etter at et fullstappet Rockefeller stemte i, forlot Haakon arrangementet og ved et trylleslag var Gatas Parlament blitt en kulturell snakkis.

Med sin herlige blanding av kommunisme, generell hets, feminisme og rap er Gatas Parlament et særegent fenomen (på linje med mysosten i grunnen), og de spiller og snakker i studio på mandag. Kronprinsen kommer neppe til å være til stede.