Finding Neverland (4)

Jeg har aldri vært fengslet av Peter Pan. Det er en engelsk og amerikansk greie som ikke fenger meg. Neverland forbinder jeg først og fremst med en rar klåfingret mann med plastikkansikt. Derfor har filmen ”Finding Neverland” litt av en utfordring i å vinne meg over. Men den gjør det med en hjertevarm historie, inspirert av sanne hendelser, fortalt gjennom glimrende skuespillere som Johnny Depp og Kate Winslet. ”Finding Neverland” er en deilig feiring av barnet i oss alle. Selv om den av og til faller for fristelsen med å strø litt for mye sukker på.

Filmen handler om forfatteren J.M. Barrie (Depp), en lekende, drømmende sjel i et stivt og formelt samfunn, nemlig London ved starten av det 20. århundret. Han er fanget i et livløst ekteskap og omgitt av fantasidrepende mennesker. Så møter han enken Sylvia Llewelyn Davis (Winslet) og hennes fire sønner Peter, Jack, George og Michael. Guttene har stor innvirkning på J.M. Barries humør, og ikke minst, hans forfatterskap. Gjennom møtene med familien begynner han å forme et nytt teaterstykke om en gutt som kan fly. Men Barries kontakt med Sylvia kan få konsekvenser for hans ekteskap og folkesnakket er i gang.

Johnny Depp gjør nok en god rolle som J.M. Barrie. Jeg vil ikke si at vi får utlevert de innerste dyp av Barries personlighet, men han fremstår som en barnlig drømmer innenfor det dresskledde skallet som tiden han lever i krever at han fremstår som. Skulle Barrie, slik Depp fremstiller ham, kunne kritiseres for noe, er det uviljen til å forstå at hvordan folk oppfatter ham faktisk kan få konsekvenser for ham og de han har rundt seg. Også Winslet og de unge guttene som spiller sønnene hennes gjør en overbevisende jobb foran kamera.

Regissør Marc Fosters forrige film var den kullmørke ”Monster’s Ball” med Billy Bob Thornton og Halle Berry. Kanskje var det derfor han ønsket å fortelle en lysere historie, full av både glede og tårer. Av og til føler jeg at han går over streken og at filmen blir for sukkersøt og sødmefylt. Men bare av og til. Gjennom det meste av filmen holder han følelser i sjakk på en taktfull måte, akkurat slik jeg tror det ville vært i 1903. "Finding Neverland" er julas mest taktfulle film.

Av Birger Vestmo, NRK P3.

På nett av Marte Fougner Hjort, NRK Upunkt