Laksefiske med 130 mill i gevinst

Elveeierne, sjølaksefiskerne og lokalsamfunnene kan gni seg i hendene etter oppkjøpet av av sjølaksefisket i Trondheimsfjorden mellom 2005 og 2009. Det viser en fersk forskningrapport fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås.

Bonus for nærbutikken

Ifølge resultatet fra forskningsprosjektet Laks og verdiskaping rundt Trondheimsfjorden, har oppkjøpet medført en gevinst på 130 millioner kroner.

Oppleieordningen går ut på at elveeierne har betalt en stor andel av sjølaksefiskerne for å holde nøtene på land.

• Kjemper mot konsesjoner
• Mistillit om laks

– Denne ordningen har gitt mellom 15 og 49 tonn ekstra med villaks i elvene per år. Mer laks betyr bedre fiske i elvedalene og også økt omsetning for nærbutikken, campingplassen og elveeieren, sier to av forskerne bak rapporten, Sjul Baardsen og Stian Stensland fra UMB i en pressemelding.

I rapporten har forskerne kommet frem til at den samlede omsetningen av laksefisket er på om lag 340 millioner kroner per år og med en verdiskaping eller gevinst på 121 millioner når man tar med tilhørende ringvirkninger.

• Dårlig informasjon om kilenotfiske

Styrker laksestammen

Ordningen med oppleie , styrker også laksestammen utover den femårige avtaleperioden, slår forskerne fast.

– Ettersom ikke all laksemengden som tidligere ble fanget i kilenøter blir tatt av elvefiskerne, medfører det også flere gytelaks som gir flere lakseunger, som igjen fører til flere voksne laks på gytevandring tilbake i elva. Oppleieavtalen har gitt et betydelig tilskudd til å nå gytebestandsmålet for elvene i Trondheimsfjorden, sier fiskebiolog Peder Fiske ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

• Sak mot staten

Større enn Finnmark

30 000 laksefiskere i området bruker i snitt 10 dager per år i elvene. Det betyr at laksefisket i elvene rundt Trondheimsfjorden omfatter en betydelig del av laksefisket på landsbasis.

Nesten en tredel av alt laksefiske i Norge, foregår i Trøndelagselvene.

– Dette gjør det til Norges desisdert mest brukte region for laksefiske, lang foran eksempelvis Finnmark, sier Øystein Aas ved NINA som har vært med på å skrive rapporten.

Økt samarbeid

– Oppleieavtalen har ført til en styrket privat lakseforvaltning, økt samarbeid mellom elvene rundt fjorden og større bevissthet hos elveeierne om hvor viktig lakseressursen er, sier Jon Kjelden, leder i Elvene rundt Trondheimsfjorden.

Han understreker også de positive følgene oppleieavtalen har hatt for markedsføringen i inn- og utland.

Trusselfaktorer

Selv om forskerne er positive til oppleieavtalen, er det flere trusselfaktorer som er med på å true villaksen.

– I alt dette positive er det samtidig urovekkende at på grunn av liten tilbakevandring av voksen laks fra havet og trusselfaktorer som lakselus, så har ikke oppleia blitt det store sportsfiskeprosjektet som vi hadde håpet på. I stedet måttet vi skjære ned på uttaket av laks i elvene og oppleia har blitt et bevaringsprosjekt som heldigvis har hjulpet pressede laksestammer, sier Kjelden.