Anne Grete Preus i aksjon under Sammen for Livet-konserten Rock on the Dock i 1985.

Foto: Morten Hvaal /Scanpix

Anne Grete Preus i aksjon på scenen i 1987.

Foto: Tøllefsen/Scanfoto /Scanpix

I 1995 ble Anne Grete Preus den store Spellemannvinneren. Hun var nominert i tre klasser, og vant dem alle.

Foto: Terje Bendiksby NTB/Scanpix

Anne Grete Preus spilte på minnekonserten for Erik Bye i 2005.

Foto: Jørn Gjersøe/NRK

Anne Grete Preus band spilte på Moldejazz i 2007.

Anikken Sunde/NRK

Vokalist, gitarist og låtskriver, født 22.06.1957 i Oslo, oppvokst i Haugesund og på Lillestrøm.

Som 20-årig psykologistudent kom hun i 1978 med i den radikale folkrockgruppen Veslefrikk . Gruppen ga ut fire plater, før de ga seg i 1982. I mars året etter hadde Anne Grete Preus og Per Vestaby satt i gang et nytt bandprosjekt ved navn Can Can , en gruppe som holdt det gående til 1987.

Året før Can Can gikk i oppløsning sto Anne Grete Preus alene på scenen i Centralteatrets oppsetning av Til lykke med dagen av Jens Bjørneboe, der hun spilte hovedrollen. Stykket ga henne inspirasjon til sin første soloplate Fullmåne (1988), hvor hun ga sine personlige tolkninger av Jens Bjørneboes tekster. Kritikerne mente hun lykkes i forsøket på å fange Bjørneboes opprørstrang og ungdomsappell, og platen la et solid grunnlag for Anne Grete Preus’ videre karriere.

Med album som Lav sol! Høy himmel! (1989) og Og høsten kommer tidsnok (1991) bygde hun seg opp et stadig større publikum, som satte stor pris på den dype stemmen og de ærlige og metaforiske tekstene. Med unntak av én Can Can-plate har Anne Grete Preus sunget kun på norsk. Men om hun er aldri så personlig i sine sangtekster, er hun likevel en av de mest private artistene her i landet og hun stiller ikke opp for media i utide.

Karrieren nådde et foreløpig høydepunkt med platen Millimeter i 1994. Den ble mottatt med panegyriske anmeldelser, og hun kunne ta imot Spellemannpriser for beste album, beste kvinnelig artist og beste låt. Med ett fikk hun status som landets udiskutable rockedronning.

Anne Grete Preus har gjort mye annet enn å bare spille inn plater. På 80-tallet var hun programleder for NRKs rockemagasin Zting. Hun har gitt stemme til Ursula, havheksen i den norske versjonen av Disney-filmen Den lille havfruen, hun har skrevet musikken til Bergljot Hobæk Haffs Skammen og Henrik Ibsens Fruen fra havet på Nationaltheatret, og hun har laget musikk til filmene Hotel St. Pauli, At dere tør, Svarte fugler og Snart 17.

Suksessen er blitt fulgt opp med albumene Vrimmel (1996), Mosaikk – 16 biter (1998), Alfabet (2001), Når dagene roper (2004) av rockefrua fra Frogner , og hennes foreløpig siste album Om igjen for første gang kom i 2007. Utgivelsen av den siste plata måtte utsettes noe på grunn av sykdom. Artisten måtte gjennomgå en nyreoperasjon, før hun kunne fortsette.

Før hun ga ut albumet Om igjen for første gang ga Preus også ut sin Sangbok, som spenner fra tiden hennes med Veslefrikk til hennes åttende soloalbum. Noen måneder tidligere hadde hun også mottatt Tekstforfatterfondets ærespris.

Preus var i april 2005 med på å hylle Erik Bye gjennom en konsert som ble vist på NRK1 og sendt i NRK P1. Hun bidro med sin tolkning av Bye-melodien «Vår herres klinkekuler». Samme året bidro hun også da en rekke artister samlet seg for å støtte de flomrammede i Sørøst-Asia med melodien «Venn».

I 2007 markerte NRK at Preus ble 50 år med en spesialutgave av Lydverket, der hun blant annet fortalte om en følelse av utenforhet. Lydverket viet et helt program til markering av jubileet med mange klipp fra en lang karriere. Se programmet her: Lydverket 23.05.2007.

Anne Grete Preus har mottatt en rekke priser og utmerkelser for sin musikk. I 2006 fikk hun Tekstforfatterfondets ærespris for sitt bidrag til norsk populærmusikk. I 2007 mottok hun Norsk Artistforbunds ærespris fra sine musikk-kollegaer i artist-Norge. Og i januar 2008 ble Preus tildelt Prøysenprisen for 2007, for sin evne til «å kaste lys over de store spørsmålene gjennom å fokusere på de små detaljene og hemmelighetene i våre liv,» som det het i juryens begrunnelse.

Rockedronninga var gjest i NRK P1 sin portrettserie Stjerneklart vinteren 2007.

Høsten 2008 deltok Anne Grete Preus i «Postkort fra livet» på NRK P1, hvor kjente norske artister satte melodi til postkort som lytterne sendte inn til redaksjonen i Norgesglasset. Anne Grete Preus valgte Gunnhild Steinde sin skildring av en tidlig morgenstund og kalte låten «Å sitte på trapp».

Hennes neste studioalbum ble plata Nesten alene (Warner Music Norway), klar for utgivelse i november 2009. Albumet ble i Rainbow Studio i Oslo med Jan Erik Kongshaug som teknikker og er ellers, slik tittelen sier, spilt inn nesten alene. Hun fikk imidlertid noe hjelp fra Erland Dahlen (trommer og perkusjon), Jan Erik Kongshaug (bass), Elise Båtnes (fiolin) og Vertavokvartetten. I tillegg til de nye sangene fulgte det med en ekstra cd med gamle sanger spilt inn på nytt.

Anmelderen i VG etterlyser en norsk rocks «grand old lady», men mener Preus på denne plata ikke skrev «låter minneverdige nok til å håndtere et slikt mandat» og ga terningkast tre. Aftenposten ga plata fire poeng og skrev at «heldigvis har hun holdt fast ved sine to sterkeste sider: Den underfundige billedbruken og forankringen i det melodiøse».
Preus ble nominert til Spellemannpris i klassen for Beste tekstforfatter i 2009 for Nesten alene.

(Norsk pop- og rockleksikon / Vega Forlag / Bergenstrubaduren / NRK)