Stammere er verken mere nervøse eller generte enn andre. Nyere forskning viser at det er forskjell i blodgjennomstrømmingsmønsteret mellom folk som stammer og folk som ikke stammer. Man mener å ha lokalisert gener for stamming i tre kromosomer. Disse funn kan indikere at stammingen er biologisk/fysiologisk basert og altså ikke har psykiske årsaker. Svensken Lennart Larsson formulerer det slik i stykket "Stammer du?": «Det er ikke "nervene" som gjør at man stammer, det er stammingen som gjør at man blir nervøs.»

Det er gjort flere undersøkelser av folk med stammings intelligens, og det er ikke basis for å konkludere med at stammere adskiller seg fra befolkningen på dette området. Tvert i mot viser noen av undersøkelsene at stammere er litt mer intelligent enn andre.

Stammere har, spesielt på film, blitt brukt som litt latterlige og mindre troverdige karakterer. De fleste personlighetsundersøkelsene viser ingen eller ingen eller små forskjeller mellom stammere og kontrollgrupper.

En undersøkelse utført av Hermann Christmann for Dansk Vitensenter for stamming viste at stammere besitter mange ulike typer jobber hvor muntlig kommunikasjon er et sentralt redskap. Det kan f.eks. være som lærer, selger, pilot eller lederjobber.

Mange foreldre har, særlig før i tiden, trodd at stamming kan smitte. Det har kunnet medføre at deres barn har fått forbud mot å leke med et stammende barn på fritiden eller på skolen.

Men stamming smitter ikke.

Selv om et barn etteraper et annet barn som stammer, vil det ikke begynne å stamme. Man må være disponert for å stamme.

Dette var en gammel holdning som bygger på en misforståelse av Wendell Johnsons teori, som sa at "stammingen begynner i foreldrenes ører, ikke i barnets munn".

Det han mente var at en høy grad av bevissthet hos foreldrene og behandlere om barnets språk kunne framprovosere utvikling av stamming.

I dag vet man gjennom mange års erfaringer at tidlig innsats hjelper, likesom det hjelper å snakke om problemene i stedet for å gjemme dem bort.

Det er en utpreget misforståelse at barnet har blitt kilet, mobbet eller strengt oppdratt. Hverken forskning eller litteratur gir belegg for å tro eller si dette.

Noen har den oppfattelse at stammere bare kan ta seg sammen og holde opp med stammingen. Som stammer kan man til en viss grad styre stammingen, og noen kan i perioder velge å skjule stammingen ved å bruke synonymer, og på den måten unngå vanskelige ord.

Etter en periode hvor man skjuler stammingen, skjer det ofte at man begynner å stamme enda mere.

Stammere som fokuserer meget på å skjule sin stamming isolerer dessuten ofte seg selv ved å minimere omgangen med andre mennesker.

En del teoretikere framsatte på 1950-tallet og 1960-tallet påstander om at stammere har en meget dominerende forelder. Det ble .... i psykoanalytiske teorier. Denne retningen har man stort sett gått bort ifra i dag.

Som ved andre handicaps kan det være en tendens til at foreldre, især mødre, kan være mere overengstelige og overbeskyttende enn andre foreldre.

Det er imidlertid ingen grunn til å tro at det er årsak til stammingen. Det er snarere stammingen som kan få foreldre til å bli overbeskyttende.

De fleste personlighetsundersøkelser av stammere viser ingen eller kun ubetydelige forskjeller mellom stammere og andre mennesker.

Men stammere som ikke aksepterer stammingen og forsøker å skjule den kan komme til å leve et passivt liv. Dermed treffer de ikke valg ut fra egne behov, men lar stammingen bestemme hva de kan og vil.