Frankrike har vedtatt forbud mot burka, niqab og annen tildekning av ansiktet på offentlige steder. Forbudet trådte i kraft våren 2011.

Fra 23. juli 2011 gjelder det et tilsvarende forbud i Belgia.

Ifølge franske myndigheter er bruk av burka og niqab en trussel mot den sekulære staten og kvinners rettigheter.

Amnesty International og andre menneskerettighetsorganisasjoner har protestert mot det franske forbudet. Organisasjonene hevder at forbudet er i strid med internasjonale menneskerettigheter.

Muslimske ledere har også protestert mot forbudet og vist til at forbudet vil bidra til en ytterligere stigmatisering av franske muslimer. Det franske forbudet er klaget inn for EMD.

Franske skoleelever har også forbud mot all bruk av symboler som knyttes til religion. Det samme gjelder i enkelte deler av Belgia.

Flere tyske delstater har forbudt lærerne å bruke forskjellige typer religiøse symboler, blant annet hijab.

I enkelte delstater er forbudet også gjort gjeldende for andre grupper statsansatte.

I noen av delstatene er imidlertid kristen religiøs bekledning eller kristne religiøse symboler unntatt fra forbudet (katolske nonner tillates for eksempel å undervise i offentlige skoler).

I England har den offisielle politikken gått i motsatt retning av Frankrike og Belgia, med en vektlegging av at synlig mangfold blant de offentlige ansatte.

London-politiet tillot hijab og turban som en del av uniformen allerede i 2001. Tilsvarende kan sikher bære en særskilt tilpasset turban sammen med politiuniformen.

London-politiet viste blant annet til at én million av syv millioner innbyggere i politidistriktet er muslimer, og at det derfor måtte rekrutteres langt flere politibetjenter med muslimsk bakgrunn.

De hadde hatt mange henvendelser fra muslimske kvinner som ønsket å bli politi, og som fort mistet interessen da de fikk vite at de ikke kunne bære hijab.

I Nederland er det foreslått et forbud mot ansiktsdekkende plagg på offentlige steder fra 2013.

I 1990 ble det tillatt for sikher i det canadiske ridende politiet å ha frittvoksende skjegg og hår og å bære turban.

Ikke bare fordi myndighetene ønsket å ta hensyn til religionsfrihet, men også fordi de ønsket å rekruttere synlige minoriteter.

Veteraner fra det canadiske ridende politi gikk til sak for å stanse de nye reglene. Domstolen ga dem ikke medhold i dette kravet.

Domstolen fant ikke bevis for at polititjenestemenn med turban fratok noen person frihet eller sikkerhet. Saksøkers påstand om at turban ville skape en oppfattelse av partiskhet hos publikum, var ikke basert på noen konkrete bevis.