Hjelp til rusmisbrukere og pårørende
- Organiseringen av rusarbeidet varierer fra kommune til kommune. Sjekk kommunens nettsider.
- Oppgavene kan være lagt til ulike enheter, som det lokale NAV-kontoret, psykisk helseenhet, rustjeneste, oppsøkende- og hjemmebaserte tjenester eller aktiviseringstiltak.
- De viktigste tilbudene er sosialtjeneste, fastlege og helsesøster.
- Man kan kontakte kommunens sosialtjeneste for å få råd og veiledning. Der kan man også bli henvist til ulike tiltak og behandling. Fastlege kan også henvise til behandling.
- Pasienter som tilkjennes rett til helsehjelp, kan få poliklinisk behandling, dagbehandling eller døgnbehandling.
- Poliklinisk behandling er gjerne basert på individuelle samtaler, eller familie- og gruppesamtaler.
- For noen pasienter kan det være aktuelt med et dagtilbud, der pasienten kan følge et behandlingsopplegg på dagtid.
- I et døgnbehandlingstilbud bor pasienten på institusjonen.
- Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er en medikamentell behandling av opioidavhengige, som kan gis alene eller sammen med annen behandling (for eksempel polikliniske samtaler).
- Pasienter med alvorlig ruslidelse har ofte samtidig psykisk sykdom (ROP-lidelse). Alle pasienter med sammensatte behov har krav på å få utarbeidet en individuell plan (IP) hvis de ønsker det.
- Noen kommuner har også tilbud til familie og pårørende av mennesker med rusproblemer.
- Du kan også søke om støttekontakt. En støttekontakt får godtgjørelse av kommunen for å hjelpe et annet menneske med å få et sosialt liv og en meningsfull fritid.
Slik søker du om tjenester
- Hvis du har behov for helse- og omsorgstjenester må du ta kontakt med den kommunen du bor i, eller midlertidig oppholder deg i.
- Mange kommuner ønsker at du fyller ut et søknadsskjema. Hvis du trenger det skal kommunen hjelpe deg med å fylle dem ut.
- Hvis du ønsker å ta kontakt med kommunen, men ikke har mulighet til det selv, kan et familiemedlem be om tjenester på dine vegne. Da må du ha gitt skriftlig fullmakt til det.
- Når kommunen har mottatt en søknad, skal saken belyses så godt som mulig. Mange kommuner ønsker en nærmere samtale med deg. En slik samtale kan skje ved hjemmebesøk eller per telefon.
- Behovet ditt avgjør om du vil kunne motta en tjeneste. Det er kommunen som vurderer ditt behov, og beslutter (ved et såkalt enkeltvedtak) om du skal motta tjenester, og i hvilket omfang det skal skje.
- Hvis du ikke er fornøyd med tjenestene (enten omfanget av dem eller måten de gis på) kan du klage.
- Klage skal sendes til dem som fatter vedtak, eller til dem du mottar tjenestene fra.
- Hvis den du klager til ikke gir deg medhold, kan du bringe klagen inn for et høyere organ.